Hvordan artsbestemme soppen

Det finnes mye god sopp ute i skogen og noe i hagen. Mange er redde for å plukke sopp i frykt for å bli forgiftet og noen er ikke så glad i konsistensen eller smaken. Forskjellige sopper har forskjellig konsistens og smak. Mye avhenger av hvordan du velger å tilberede den. De fleste sopper kan sprøstekes når det er konsistensen som er problemet.

Men først må en vite hva en plukker, du kan godt plukke en tilfeldig sopp i skogen å lese deg opp. Men det er ikke lett å vite hvor en skal lete, soppene er delt opp i flere grupper og familier. Når du vet hvilken familie og gruppe soppen du har funnet tilhører er det mye enklere å identifisere den,søke opp på nett og finne frem i soppboka.

Soppene deles inn i grupper ved å se på undersiden av hatten

Rørsopp: Sopper med rørlag under hatten. Rørlaget ser ut som et svampaktig lag.

Piggsopp: Sopper med pigger på undersiden av hatten. Noen pigger sitter godt og andre detter lett av. Du kan ikke stikke deg på de da de er myke.

Riller/Ribber: Sopper med skive lignende, rynkete folder eller ribber/riller som deler seg i gaffel formasjoner og har tverrforbindelser. Rillene/ribbene kan se litt åre lignende ut.

Skivesopp: Sopp med skiver, noen tettvoksende og noen med skiver som vokser tett. Noen skiver vokser fra stilk til hattkant og noen halvveis.

Poresopp: Sopper som ser helt glatte ut på undersiden. Bruk en lupe så ser en små hull.

Røyksopp: Sopper som er hele uten en hatt eller inndeling.

Morkler: Sopper med skrukkete hatter, hjerneformet og hule på innsiden.

Begersopp: Sopp som er formet som et beger.

Klubbesopp/korallsopp: Sopper som er klubbeformet og korallformet.

Så blir det litt mer avansert for nå skal de deles inn i familier

Jeg kan ikke alle sopper og skal alle sopper nevnes blir det en hel bok. Innenfor de forskjellige soppgruppene må skivene, ribbene, stilkene, sporepulver, lukt, farge, hatthud, fasonger osv studeres for å artsbestemme soppene. Noen sopper er voksaktige, noen sprø, andre har trevlete stilk, noen har mye melkesaft og noen lite, andre sopper har ikke melkesaft. Soppene kan være traktformet, flate, ujevne, vokse på plen, stubber, stammer og i skog.

Smake på sopp

Noen sopper kan smakes på for å finne ut om det er en matsopp, men da må du være 100% sikker på at det er en av de soppene. De soppene en kan smake på er:

• Kremler for å finne ut om de er milde eller skarpe.

• Steinsopp og gallerørsopp for å være sikker på at du har rett sopp.

Det finnes sikkert flere en kan smake på, men det vil jeg ikke ytre meg om uten å være sikker selv.

Ofte er det like greit å kjøpe seg en soppbok å lese seg frem. Husk at du ikke skal spise sopp du ikke 100% sikker på, er du i tvil kan du bruke en app som heter Soppkontroll, den er laget av Norges sopp og nyttevekstforbund. Det er en digitalt soppkontroll der det sitter soppsakkyndige personer som godkjenner sopper. Eller så kan du gå inn på www.soppognyttevekster.no finne forbund i ditt område og få informasjon om når og hvor det holdes soppkontroller.